Filed under: Uncategorized
Iowa Electronic Markets
I 1987 gjorde finansanalytiker Jack Treynor et eksperiment med sine studenter i California. Han fullte et glass med bønner for deretter å spørre 50 studentene hvor mange bønner de trodde var oppi glasset. Det korrekte svaret var 850, og det resultatet som viste seg å være nærmest var ikke ett enkeltsvar fra en elev, men gjennomsnittet blant alle. Det lå på 871 bønner. Treynor fikk dermed bekreftet det han hadde lenge trodd; når en stor gruppe mennesker tipper på et slikt spørsmål, er sjansen for at gjennomsnittet er mer korrekt enn noe enkeltsvar, meget stor.
Året etter var det duket for presidentvalg i USA. Hovedkandidatene var republikaneren George Bush, og demokraten Michael Dukakis. I forbindelse med valget ble Iowa Electronic Markets (IEM) etablert av en gruppe forskere ved universitetet i Iowa. Målet deres var blant annet å se hvordan Jack Teynor’s eksperiment ville fungere i praksis. IEM fungerte som et aksjemarked hvor deltakerne kjøpte kontrakter utifra hvor stor oppslutning de trodde presidentkandidatene ville få. Det var knyttet stor spenning til om resultatet fra “tippingen” i aksjemarkedet ville være tilnærmet likt det endelige valgresultatet.
Og da valgresultatene endelig var klare kunne IEM presentere imponerende tall.
Siden 1988 har IEM hatt en kraftig utvikling. Ikke bare er de blitt større og mer annerkjente, men de har også utvidet fra 1 til 2 marked for ”deltakerne”. Det første er et såkalt ”winner-take-all” marked. Her er det høy risiko, med muligheter til å bade tape og vinne STORE penger. Det andre markedet er av typen ”vote-share”. Her er risikoen mye mindre og man taper uansett ikke alt. (såfremt ikke en av presidentkandidatene skulle trekke seg).
”Winner take all” marked:
Her kjøper man kontrakter (future) til den kandidaten man tror vil vinne valgkampen. Prisen for hver kontrakt vil avhenge av hvor stor sjansen til enhver tid regnes for å være for at nettopp den kandidaten vinner. Tallene man baserer seg på her er blant annet meningsmålinger, prognoser og eksperttips.
Dersom den første meningmålingen i valgkampen viser følgende tall;
Bush: 55%
Dukakis: 45%
Ville det være reelt å tro at kontraktprisen på kandidatene ville være;
1 Kontrakt Bush: 55cent
1 Kontrakt Dukakis 45cent
Dersom man tipper på feil kandidat vil man miste hele det beløpet man har investert;
x antall kontrakter * pris hver kontrakt er kjøpt til = Penger tapt
Vinner derimot din kandidat vil formelen for fortjeneste se slik ut.
(x antall kontrakter * 1$) – investert beløp = overskudd
Har man kjøpt 100 kontrakter vil de mulige utfallene i dette eksempelet være:
Bush vinner: (100 kontrakter * 1$) – 55$ = 45$ overskudd
Bush Taper: 55$ underskudd (alt tapt)
Dukakis vinner: (100 kontrakter * 1$) – 45$ = 55$ overskudd
Dukakis taper: 45$ underskudd (alt tapt)
Som jeg nevnte innledningsvis fungerer IEM som et aksjemarked. Dette innebærer også at man har mulighet å selge sine kontrakter underveis i valgkampen. Dersom dine kontrakter på Bush øker fra 55cent/stk til 58cent/stk har du i utgangspunktet 2 valg. Det første er å la være å selge i håp om at Bush vinner valget, noe som også vil føre til at du vil kunne tjene mye penger. Alternativt kan du selge med fortjeneste, du mister da sjansen til storgevinsten, men så er du også sikret mot å ikke tape noe.
Når det gjelder dette eksempelet her er det en ting som er viktig å presisere. Dersom du mener den 1. meningsmålingen er reel vil det være ren og skjær gambling og satse mye penger på Dukakis-kontrakter til en pris på 45cent. Dette fordi sjansen for å tape er betraktelig mye større enn den for å vinne, samtidig som et tap vil koste deg alt du har investert.
Vote-Share Marked:
I dette markedet kjøper man kontrakter på samme måte som i ”winner-take-all” markedet. Forskjellen på disse to er hvordan det fungerer med utbetaling, samt det at risikoen her er betraktelig mye mindre. Her taper man kun en del av det investerte beløpet dersom man skulle tippe på feil kandidat.
Dersom den første meningmålingen i valgkampen viser følgende tall;
Bush: 49%
Dukakis: 51%
Ville det være reelt å tro at kontraktprisen på kandidatene ville være;
1 Kontrakt Bush: 49cent
1 Kontrakt Dukakis 51cent
La oss si at Arne kjøper 100 kontrakter i Bush til en samlet pris 49$, mens Kari investerer 51$ i 100 Dukakis-kontrakter. Dersom valgresultatet blir at Bush går opp 4%, mens Dukakis går ned 4%, blir resultatet for Arne og Kari som følger
Bush får 53% av stemmene: 49$ * 1.04 = 50.96$ utbetalt (Arne går 1.96 $ i overskudd)
Dukakis får 47% av stemmene: 51$ * 0,96 = 48.96$ utbetalt (Kari går 2.04$ i underskudd)
Omvendt blir resultatet slik:
Bush får 47% av stemmene: 49$ * 0.98 = 48.02$ utbetalt (0.98$ i underskudd)
Dukakis får 53% av stemmene: 51$ * 1.02 = 52.04$ utbetalt (1.04$ i overskudd)
Vote-Share markedet fungerer på samme måte som ”winner take all” når det gjelder kjøp og salg underveis i valgkampen.
Gjenspeiler dette det endelige resultatet?
Innledningsvis nevnte jeg Jack Treynor’s eksperiment med bønnene. At dette også fungerer i praksis er Iowa Electronic Marcets utrolige resultater et bevis på. I valgkampen i 2004 var IEM prognoser i innspurten av valget at Bush ville få 50.45% av stemmene, mens Kerry ville havne på 49.55%. Det endelige valgresultetet viste Bush som seierherre med 51.54% av stemmene, mot Kerrys 48.55%. IEMs tall var her i en egen særklasse sammenlignet meg andre meningsmålinger.
Hva som er grunnen til dette kan diskuteres, men trolig er det spesielt 2 momenter som står sentralt. Den første dreier seg om at markedsundersøkelser kun henter godt organisert statistikk basert på fortiden. IEMs brukere derimot holder seg oppdatert på endringer som skjer i samfunnet og kan komme med uorganisert statistikk som en markedsundersøkelse ikke har noen mulighet å fange opp. Det andre som spiller inn er det faktum at ved en spørreundersøkelse om hvem folk tror vinner valget, har mange en tendens til å svare den de HÅPER vinner. For IEMs brukere er nok ikke dette tilfellet i like stor grad. Her har man investert penger, for mange er det nok også snakk om store summer, og man vil da ikke tape alt dette på grunnlag at man satset på den man håpte kontra den man trodde vil vinne!
At IEMs tall sålangt er imponerende er det liten tvil om. Men om dette vil forsette på samme måte fremover er heller usikkert. Betting på nett er iferd med å bli den nye “folkesport”. Nettopp her har IEMs kanskje har hatt en fordel tidligere. Da var det bare de mest ivrige spekulantene som så på dette som en investering som var brukere av tjenesten. Ved valget i 2008 vil det ikke forundre meg om andelen brukere som gjør dette for moroskyld og for å få litt spenning i hverdagen vil være så stor at resultatene til IEM vil bli svekket. Sikkert er det ikke, men jeg satser gjerne en 100lapp på det;)
KILDER:
http://www.bt.no/meninger/kronikk/article241339.ece
cyber.law.harvard.edu/home/uploads/421/Sunstein_Book.doc
http://www.biz.uiowa.edu/iem/
Filed under: Uncategorized
- B¯ifot
- Grygorenko
- opptrpping
